United World College of the Adriatic

De fleste har nok fått med seg at jeg er på en eller annen internasjonal videregående skole. Følger du ekstra godt med vet du at jeg er i Italia. Men hva gjør jeg?

Jeg lærer om verden på en hard og brutal måte. Nei, så brutal er den ikke, men den er ganske hard, i alle fall metodene skolen bruker.
Ansvar for egen læring? Det får nesten en annen betydning her nede.
Skal du diskutere miljøpolitikk istedet for å studere til matteprøven? Skal du høre om situsajonen i Tsjetsjenia fra en tsjetsjener selv om du allerede er så vannvittig langt bak alle mulige deadliner som fins?
Kanskje ikke, kanskje du sier "gjør leksen din, få gode karakterer og svelg kamelen". Men der har jeg tatt et valg - skjønt, av og til er det vanskelig å huske på at man har tatt det valget. Jeg går ikke på en skole sammen med 195 andre ungdommer fra hele verden bare for å få beste karakterer i alle fag. Jeg går ikke på skole med en del jeg ikke liker, med en del jeg liker sånn passe, og noen små rare søte som jeg liker kjempegodt, for å studere meg i hjel. Det er opplevelsen i seg selv jeg tar vare på.
For uforstående: studere seg i hjel er ikke vanskelig. Har man ikke lært kvadratrot i 3. klassen, så går det fint å sitt emye på biblioteket. Det går forresten fint å sitte mye på biblioteket om du lærte kvadratrota i 3. klasse også.

I mars arrangerer skolen en konferanse i Trieste for italienske og slovenske studenter. Mange temaer blir tatt opp - flyktningeleire, religioner, økologi, og feminisme. Gjett hvem som skal ha siste? Io! Så nå får mitt feministiske hjerte øvd seg litt.

Fredag drar jeg og Kārlis til Firenze. Etter denne timeplanen den siste uka skal det bli HÆRLIG å dra bort:
onsdag 16. mars: Norsk eksamen
torsdag 17. mars: Biologi og historie
fredag 18. mars: engelsk og matte
mandag: italiensk
tirsdag 22. mars: ingenting!
onsdag 23. mars: historie og biologi
torsdag 24. mars: engelsk
fredag 25. mars: matte

tilsammen den nette sum av 21 timer eksamen.. Heldigvis er disse dagene lagd for at vi skal forstå at vi må studere. Studere meg ihjel? Nei takk!